Der har vi vært i lang tid egentlig. Altså vært usikker på om vi trengte bil eller ikke. Den forrige bilen vår ble veldig lite brukt, siden vi bor veldig sentralt :) Så det endte med at vi solgte den til min yngste sønn, nå i februar :) I begynnelsen følte jeg egentlig bare letteste for å være kvitt bilen som sjelden ble brukt, og alle utgiftene som følger med å ha bil.... Etter en stund der i mot, kjente jeg på savnet.. Savnet etter å kunne sette seg inn i bilen, og kunne kjøre dit man ville når man ville. Joda, man kan jo det stort sett med buss også, men når vi skulle handle.... Ja da var det ikke bare bare å være avhengig av buss :(
Så på min kjære far sin 70 års dag var min mann Roy og så på en bil, og endte med å kjøpe den :) Og i går var han og hentet bilen vår :) Opel Agila ble det denne gang :) En liten, men helt grei bil for vårt bruk :) Nå bare gleder jeg meg til å kjøre litt igjen i morgen :)
